Søk
Merry November
As We Look For Silence
Seven
The Fifth
Meadows & Io
Fieldwork
Ribozyme
March Of Crime
We Were Lightning
So You Spat At The Moon?
November-7
Angel
Anne Lene Hägglund
Bird Cherry Grove
Garden Of
Rocks
Affordable Hybrid
No Area, No Criminals
I Love Wynona
A Beautiful Noise
Flere anmeldelser...
 
Digital julekalender 
Tegneserieslipp på Øya 
Rocken fra eget nabolag 
Thrash is my business... and business is good! 
Festival i fjellsiden 
Virkelighetsflukt 
Upåklagelig kombinasjon 
Slottsfjell 2009 
Hedersmann 
Kontraster på Countrytreff 
Flere artikler...
 
NBI - Norwegian Bandindex

 
 
Malpractice
Deviation From the Flow
(Spinefarm / Tuba)
Malpractice - Deviation From the Flow

Malpractice presenteres som revolusjonære innen progmetallen, og Dream Theaters verdige arvtagere.

Av Stian Trogstad

Det spørs om ikke forfatteren av promo-skrivet har vært litt hard på tranflaska i den beskrivelsen.

To ord ingen ønsker å se i sammenheng med progressiv musikk er «platt» og «kjedelig». Dessverre er det akkurat disse ordene som er gjengangere på notatblokka etter første gjennomhøring av "Deviation from the Flow". Den første låta som gjør seg fortjent til en umiddelbar «ganske bra» heter Circles in the Sand, kommer som spor nummer sju og er nest siste låt på albumet. Det er dessverre litt for sent.

De seks første låtene holder rett og slett ikke mål. Inntrykket man sitter igjen med at det er litt planløst og suppete. Vokalen er helt grei, men evner ikke å virkelig fenge, og vokalharmoniene sitter heller ikke helt. Gitarene er greie, men verken riffingen eller soloene har det lille ekstra. Det meste er rett og slett helt på det jevne, vi har hørt det før, og vi har hørt det bedre. Her og der finnes små elementer som er spennende, men alt i alt er det ikke nok til å fange lytteren.

Heldigvis avslutter Malpractice sin andre full-lengder langt bedre enn de begynte den. Circles in the Sand vekker et visst engasjement. Riffingen er ganske bra, og i motsetning til låtene som kommer foran veksler de tidsnok og ofte nok til at det blir flyt og liv i låta.

Det aller siste sporet kan fungere som er forklaring på hvorfor Spinefarm tok seg bryet med å signere bandet. Med sine 9 minutter og 38 sekunder er låta den lengste på albumet, og mens det meste av skiva ellers er preget av en sky av planløshet er Fragile Pages en gjennomtenkt og gjennomført komposisjon. Både vokal- og gitararrangementene sitter langt bedre enn de første seks sporene, og hever seg langt over middelmådigheten.

Finnene i Malpractice klarer nok ikke å starte en revolusjon med denne utgivelsen. Allikevel viser de nok på de to siste sporene at jeg er villig til å gi dem en ny sjanse neste gang de kommer med et studioalbum. Det kan jo bli bra.

Release: 13. januar 2006

3/6

Internett: Malpractice.

 
 
Forrige AnmeldelseNeste Anmeldelse
 
Gjør opp for det tapte 
Jack Dalton vant Zoom 2010 
Nominerte til pengedryss 
Personlige favoritter 
Eventyret fortsetter 
Kampen om Norgesturné 
Tar farvel 
Norske rockehåp til Roskilde 
Imponerende vårprogram 
En aften utenom det vanlige 
Flere nyheter...
 
Harmonisk eventyrpop 
Brennhet norsk duo 
Up and coming 
Niende år på rad 
.Posthum har svarene 
Holder hus i Tyskland 
- Vi utfordrer øret ditt! 
En følelse av historie 
Frukt og pop hører sammen 
Fornøyde countryrockere 
Flere intervjuer...
 
© www.musiq.no - red@musiq.no - Informasjon - Annonsere - RSSRSS - js-feed



annonser:
United Specialties - Arizona Landscaping - Debt Consolidation - Renegade Motorhomes