Søk
The Red Shore
The Avarice of Man
Order of Ennead
An Examination Of Being
Severe Torture
Slaughtered
Babe Rawlins
Sturzgeburt
Julie Willumsen
Waltz For Valentines
Gjerstad Funk- og Fiskarlag
I kraft
Moys
Måneskinn og tåke
Antidepressive Delivery
The Best Of Antidepressive Delivery
Wormrot
Abuse
Succuba
No Arms/No Cake
Flere anmeldelser...
 
Dynamittkubben i natta 
Katzenjammer vant i Gvarv 
Fine folk fra Fredrikstad 
Konserten som aldri kom i gang 
Levde opp til enorme forventninger 
Fra samkjørt til utkjørt 
Lovende svensk rock 
Axl Rose og hans Guns'n Roses 
Inferno 2010: Lørdag 
Inferno 2010: Fredag 
Flere artikler...
 
NBI - Norwegian Bandindex

 
 
Malpractice
Deviation From the Flow
(Spinefarm / Tuba)
Malpractice - Deviation From the Flow

Malpractice presenteres som revolusjonære innen progmetallen, og Dream Theaters verdige arvtagere.

Av Stian Trogstad

Det spørs om ikke forfatteren av promo-skrivet har vært litt hard på tranflaska i den beskrivelsen.

To ord ingen ønsker å se i sammenheng med progressiv musikk er «platt» og «kjedelig». Dessverre er det akkurat disse ordene som er gjengangere på notatblokka etter første gjennomhøring av "Deviation from the Flow". Den første låta som gjør seg fortjent til en umiddelbar «ganske bra» heter Circles in the Sand, kommer som spor nummer sju og er nest siste låt på albumet. Det er dessverre litt for sent.

De seks første låtene holder rett og slett ikke mål. Inntrykket man sitter igjen med at det er litt planløst og suppete. Vokalen er helt grei, men evner ikke å virkelig fenge, og vokalharmoniene sitter heller ikke helt. Gitarene er greie, men verken riffingen eller soloene har det lille ekstra. Det meste er rett og slett helt på det jevne, vi har hørt det før, og vi har hørt det bedre. Her og der finnes små elementer som er spennende, men alt i alt er det ikke nok til å fange lytteren.

Heldigvis avslutter Malpractice sin andre full-lengder langt bedre enn de begynte den. Circles in the Sand vekker et visst engasjement. Riffingen er ganske bra, og i motsetning til låtene som kommer foran veksler de tidsnok og ofte nok til at det blir flyt og liv i låta.

Det aller siste sporet kan fungere som er forklaring på hvorfor Spinefarm tok seg bryet med å signere bandet. Med sine 9 minutter og 38 sekunder er låta den lengste på albumet, og mens det meste av skiva ellers er preget av en sky av planløshet er Fragile Pages en gjennomtenkt og gjennomført komposisjon. Både vokal- og gitararrangementene sitter langt bedre enn de første seks sporene, og hever seg langt over middelmådigheten.

Finnene i Malpractice klarer nok ikke å starte en revolusjon med denne utgivelsen. Allikevel viser de nok på de to siste sporene at jeg er villig til å gi dem en ny sjanse neste gang de kommer med et studioalbum. Det kan jo bli bra.

Release: 13. januar 2006

3/6

Internett: Malpractice.

 
 
Forrige AnmeldelseNeste Anmeldelse
 
Legendariske mørkemenn 
Bel Canto gjenforenes 
Ferdigbooket Kartfestival 
Tenåringer og en ung dinosaur 
Popfest avlyses! 
Moore på topp 
Bukta booker mere 
Eneste norske 
En sval bris i sommersol 
Garasjerockhelter til Bukta 
Flere nyheter...
 
Forbereder nye runder i studio 
Harmonisk eventyrpop 
Brennhet norsk duo 
Up and coming 
Niende år på rad 
.Posthum har svarene 
Holder hus i Tyskland 
- Vi utfordrer øret ditt! 
En følelse av historie 
Frukt og pop hører sammen 
Flere intervjuer...
 
© www.musiq.no - red@musiq.no - Informasjon - Annonsere - RSSRSS - js-feed



annonser:
Credit Counseling - Arizona Landscaping - click fraud protection - Renegade Motorhomes