www.musiq.no Villebråd -- Alla är här utom jag: anmeldelse

Søk

The Red Shore
The Avarice of Man

Order of Ennead
An Examination Of Being

Severe Torture
Slaughtered

Babe Rawlins
Sturzgeburt

Julie Willumsen
Waltz For Valentines

Gjerstad Funk- og Fiskarlag
I kraft

Moys
Måneskinn og tåke

Antidepressive Delivery
The Best Of Antidepressive Delivery

Wormrot
Abuse

Succuba
No Arms/No Cake

Flere anmeldelser...

Dynamittkubben i natta

Katzenjammer vant i Gvarv

Fine folk fra Fredrikstad

Konserten som aldri kom i gang

Levde opp til enorme forventninger

Fra samkjørt til utkjørt

Lovende svensk rock

Axl Rose og hans Guns'n Roses

Inferno 2010: Lørdag

Inferno 2010: Fredag

Flere artikler...

Villebråd

Alla är här utom jag

(Record Heaven / Transubstans)

Villebråd - Alla är här utom jag

Når svenske Villebråd treffer med sin sjangerblanding fenger det skikkelig, andre ganger er de nesten der.

Av Martin Wright

De svenske brødrene Erik og Påhl Sundström og bassist David Hallberg er fascinert av 1970-tallets progrock og 80-tallets new wave, samt pop og indie. Denne inspirasjonen er et gjennomgående trekk på albumet, som ikke har noen dårlige låter, men ikke alle fenger heller like mye. Alle tekster er på svensk.

Villebråd (tidl. Klotet) er best når de finner balansepunktet mellom alle sine inspirasjonskilder. Da overrasker de lytteren med herlige løsninger. Det er spesielt Död barrikad og Alla är här utom jag som utmerker seg. Førstenevnte er melodisk og drømmende, og med synthesizerlyder som minner veldig om de gamle analoge fra 70-tallet. I sangen varieres tempo og intensitet. Tittelsporet er en instrumental, som åpner melankolsk og vakkert med gitar og synthesizer. Etter drøye to minutter økes tempo med et fengende gitarriff, og mot slutten tas opp tråden fra begynnelsen.

Den psykedeliske Försvunnen i antipoderna er i hovedsak instrumentallåt med et mørkt og skummelt rytmespor. Sequencer- og synthesizerlyder fra sangen tas med på neste spor, Ingenting. Det er spennende gjort, siden det ikke er så lett å legge merke til ved de to første gjennomlyttinger. Mer av slike finurlige løsninger hadde fått denne anmelder til å smile bredere. Låten åpner med et gitarriff som umiddelbart sender assosiasjonene til 70-tallet. Det psykedeliske lydbildet fra forrige sang kommer inn, og tempo bygges opp til en tøff rocklåt.

Struktur og variasjon som på de fire nevnte låtene er å finne på fem av de resterende på skiva, men uten at inntrykket blir like sterkt. Etter min vurdering kunne gjerne Villebråd ha lekt seg mer med å blande sjangrene på noen av sangene. Stilblandingen er der, men noen ganger mener jeg at det blir litt for snilt gjort. Periferi og Allvarligt talat kan være referanser.

Villebråd har kommet med en god skive i grenselandet mellom progrock, new wave, indie og pop.

Release: November 2006.

4/6