|
|
| |
 |
| Watain |
| Sworn to the Dark |
| (Season of Mist / ) |
Watain - Sworn to the Dark
CD: "Sworn to the Dark" er muligens albumet Dissection-fans ønsket seg istedenfor "Reinkaos".
Av Line Nøis
Watain har alltid latt seg inspirere av Dissection og igjen får vi mid-tempo black metal av beste sort, kanskje hakket bedre en forgjengeren "Casus Luciferi".
Svenskene kom krypende frem fra nattens mørke i '98 og ble raskt et undergrunnsfenomen som mange av 'den eldre skolen' kanskje vil mene er alt for hypet. Andrealbumet til Watain, "Casus Luciferi", har dog stått som en milepæl innen black metallen etter årtusenskiftet og de fleste har nok lurt på om Watain ville klare å toppe seg selv med "Sworn to the Dark".
Det første undertegnede biter seg merke i er produksjonen. Deilig bråkete og smått møkkete, men samtidig så klar og tydelig at man faktisk kan følge med på teksten til vokalist E. Gitarene har fått mye plass på denne skiva, kanskje på bekostning av bassen, men igjen må produksjonen hylles da den har gitt rom for mer melodiske linjer uten at Watain mister noe av ondskapen og sinnet som utgjør deres atmosfære. For det er denne atmosfæren som gjør Waitain. Her snakker vi gutter som fortsatt kjører liksminke, nagler, kjetting og skinn hele veien til helvete for en snarvisitt hos onkel Lucifer.
Watains black metal er ren - uten symfonisk tull og vokal-effekter. Tempoet er hakket over middels og trommis H får stjerne i margen for å variere spillingen med annet en bare blast beats i 50 minutter.
En naturlig høydare er sistesporet Stellavore der bandet fyrer opp takten og viser dynamikken bandet besitter. Satan’s Hunger stikker seg også ut som en grei inngangsport for førstegangslyttere.
"Sworn to the Dark" er ond, mørk og akkurat nok variert til at Watain plasserer seg høyt på listen over årets utgivelser.
Release: 19. februar 2007.
Internett: Watain |
| | | | |
|
|