www.musiq.no Sacred Harp -- Sacred Harp: anmeldelse

Søk

napoo
napoo

Brilliant Coldness
Poisoned Reality

Lucky Lew
Beauty In Aggression

The Red Shore
The Avarice of Man

Order of Ennead
An Examination Of Being

Severe Torture
Slaughtered

Babe Rawlins
Sturzgeburt

Julie Willumsen
Waltz For Valentines

Gjerstad Funk- og Fiskarlag
I kraft

Moys
Måneskinn og tåke

Flere anmeldelser...

Dynamittkubben i natta

Katzenjammer vant i Gvarv

Fine folk fra Fredrikstad

Konserten som aldri kom i gang

Levde opp til enorme forventninger

Fra samkjørt til utkjørt

Lovende svensk rock

Axl Rose og hans Guns'n Roses

Inferno 2010: Lørdag

Inferno 2010: Fredag

Flere artikler...

Sacred Harp

(The Perfect Hoax / Tuba)

Sacred Harp - s/t

EP: Nedstemt mystikk ypperlig til et Norge som syder i mørketid.

Publisert: 11.12.2009

Av Geir Atle Ellingsen

Sacred Harp, med medlemmer fra Finland, Nederland og Norge, lyder underlig, lindrende, men relativt fremmed og uvant. Tilfredsstillende er det å la seg forføre dypt inn i det ukjente og utforske landskaper man sjelden eller aldri beveger seg inn i. Jessica Slighter (vokal) holder deg i hånda så det er ingen grunn til å stritte imot.

Å sjangerdefinere dette er nesten umulig. Art-postrock blandet med stemningsfullt mørke, noen? Next Time Too er låten man først treffer på under denne firespors ferden. Slighter slynger stemmen sin sakralt rundt kjølige basstoner og reservert perkusjon og sakte beveger det hele seg, og man kan bare la seg innfiltrere i musikken.

Selskap fra repeterende gitarakkorder og synth gjør seg gjeldende i (Trial) & Felt, en låt hvor det forsøkes å dra i gang litt leven, men det er nesten som om det blir hakket for slitsomt. Jessica Slighter får meg til å tenke på den sensuelle, men trøblete og urolige sangerinnen i Lynchs ”Blue Velvet”, der førstnevnte mot slutten lirer av seg noe som skal være vakker sang, men som i denne settingen heller fortoner seg som grufulle klagerop.

Plystelyden er gjennomgående i Wither the Wind, og kan gi mang en assosiasjon. Det er uansett udiskutabelt at lyden står fint til tittelen. Slentrende er den svært delaktig med å bygge opp stemning til avslutningsnummeret, hvor man vet det alltid skjer noe foruroligende. Sangen er forknyttet og på randen av sammenbrudd – smerten smitter og selv om ikke tempoet endrer seg i særlig grad, oppnås et klimakset i Elevator Endeløs. Dette før ringen er sluttet med en avslutning i samme leia som åpningen – bare mer dystert.

Velkommen til Sacred Harp! Å fremkalle denne formen for bestialsk mørk mystikk er virkelig noe Oslo-bandet behersker.

Release: November 2009.

5/6