Søk
napoo
napoo
Brilliant Coldness
Poisoned Reality
Lucky Lew
Beauty In Aggression
The Red Shore
The Avarice of Man
Order of Ennead
An Examination Of Being
Severe Torture
Slaughtered
Babe Rawlins
Sturzgeburt
Julie Willumsen
Waltz For Valentines
Gjerstad Funk- og Fiskarlag
I kraft
Moys
Måneskinn og tåke
Flere anmeldelser...
 
Dynamittkubben i natta 
Katzenjammer vant i Gvarv 
Fine folk fra Fredrikstad 
Konserten som aldri kom i gang 
Levde opp til enorme forventninger 
Fra samkjørt til utkjørt 
Lovende svensk rock 
Axl Rose og hans Guns'n Roses 
Inferno 2010: Lørdag 
Inferno 2010: Fredag 
Flere artikler...
 
NBI - Norwegian Bandindex

 
 
Uncle Deadly
Monkey Do
(Deadly Records / Sonet)
Uncle Deadly - Monkey Do

CD: Ikke tvers i gjennom topp, men flere topper over gjennomsnittet.

Publisert: 16.02.2010

Av Geir Atle Ellingsen

Geir Zahl fra velrennomerte Kaizers Orchestra knekker til med et overskuddsprosjekt der innholdet holder seg i pop-land og countrylandskap (jmf. The Game).

En av oljestadens fineste artister er med og spiller gitar og alle slags tangentinstrumenter og er på det viset med på å sette hørbart preg på låtene. Jo takk, det høres at Christer Knutsen trekker i trådene på The Subpoena Girl, en låt Big Star være stolte inspirasjonskilder til. Det blir mest tydelig i refrengene.

Det føles unødvendig av Zahl å innlemme en låt med bortimot likt gitarriff som på den bortgjemte Kaizers-klassikeren Mann mot Mann. Snakker selvsagt om Sneakin’ Up, som foruten å være oljefatmateriale, er malplassert på denne skiva, også fordi den ikke byr på noe spenning i det hele tatt. Valgt som singel er den, uten at den representerer albumet... Låten Until You Start Dancing later til å være sammenrasket for anledningen og kan dessverre ikke måle seg med de nedenfornevnte.

Et twangy høydepunkt med et blinkskudd av en tekst fås i I Don’t Mind, men platens beste blir i denne omgang Songs About God; en sår, gitarbasert ballade, komponert etter en nydelig og enkel oppskrift. I de to påfølgende sangene, Some Call That Love og Uncle Deadly’s Lament, som også er albumets closing tracks, utvises flott popsnekring med intellekt og finesse.

Førstnevnte, som for øvrig kan minne om Springsteens I’m Going Down i gitartemaet, har søtladen koring og et gladrefreng som etser seg fast etter først lytt – en åpenbar konsertavslutter. Den siste er en rolig, kanskje ikke like umiddelbar, mid-tempo sak med eim av stryk og lag-på-lag ledervokal.

Geir Zahls album under pseydonymet Uncle Deadly er mer enn bare godkjent. Det er noe jeg stadig vil vende tilbake til, men for å score høyere burde den vært noe lengre i tid og hatt en strengere utvelgelsesprosess.

Release: 1.februar 2010 (trykkes kun i 2000 fysiske eks.

4,5/6

Internett: www.myspace.com/uncle-deadly

 
 
Forrige AnmeldelseNeste Anmeldelse
 
Legendariske mørkemenn 
Bel Canto gjenforenes 
Ferdigbooket Kartfestival 
Tenåringer og en ung dinosaur 
Popfest avlyses! 
Moore på topp 
Bukta booker mere 
Eneste norske 
En sval bris i sommersol 
Garasjerockhelter til Bukta 
Flere nyheter...
 
Forbereder nye runder i studio 
Harmonisk eventyrpop 
Brennhet norsk duo 
Up and coming 
Niende år på rad 
.Posthum har svarene 
Holder hus i Tyskland 
- Vi utfordrer øret ditt! 
En følelse av historie 
Frukt og pop hører sammen 
Flere intervjuer...
 
© www.musiq.no - red@musiq.no - Informasjon - Annonsere - RSSRSS - js-feed



annonser:
Renegade Motorhomes - Credit Card Consolidation - Credit Counseling - Credit Consolidation