www.musiq.no Tuco's Lounge -- Wide Load: anmeldelse

Søk

napoo
napoo

Brilliant Coldness
Poisoned Reality

Lucky Lew
Beauty In Aggression

The Red Shore
The Avarice of Man

Order of Ennead
An Examination Of Being

Severe Torture
Slaughtered

Babe Rawlins
Sturzgeburt

Julie Willumsen
Waltz For Valentines

Gjerstad Funk- og Fiskarlag
I kraft

Moys
Måneskinn og tåke

Flere anmeldelser...

Dynamittkubben i natta

Katzenjammer vant i Gvarv

Fine folk fra Fredrikstad

Konserten som aldri kom i gang

Levde opp til enorme forventninger

Fra samkjørt til utkjørt

Lovende svensk rock

Axl Rose og hans Guns'n Roses

Inferno 2010: Lørdag

Inferno 2010: Fredag

Flere artikler...

Tuco's Lounge

Wide Load

(Banana Party / Musikkoperatørene)

Tuco's Lounge - Wide Load

Helstøpt debutplate som fort kunne blitt for lite varierende, men en ekte spilleglede smitter og skaper heller en inkluderende og tøff lytteropplevelse.

Av Geir Atle Ellingsen

Det er en øde landsby i en Mexico-ørken hvor saloon-dørene blafrer i vinden og skyer av sandstøv dominerer i stekende sol. Munnen er tørr og det verste adrenalinkicket fra en nylig vunnet gunfight er endelig i ferd med å roe seg, idet jeg beveger meg mot Tuco’s Lounge på jakt etter whiskey og "big cigars".

Dette kunne vært et tidlig kapittel i en westernbok, men i dette tilfellet er det forestillingen man kan oppnå etter å ha lyttet på 'Wide Load', bergensernes Tuco's Lounges debutalbum.

Fjorårets to fantastiske ep’er ligger enda friskt i minnet hos undertegnede og det innrømmes gjerne at forhåpningen om at en kongeskive var i anmarsj fra ørkenrockerne. Bandet har maktet å spikre sine egne musikalske formler med nevnte minialbum og på denne viser de at dette er uttrykket de har tenkt å være tro mot.
'Wide Load' kunne med fordel vært mer variert. Bjørn Sture Hillestads gromme vokal og Christoffer Pedersens gitar kjører løpet tungt i front noe som skaper et macho lydbilde og et røft og grovt preg, særpreg ja.

Det tekniske er det uansett lite å utsette på, for Tuco's bringer sakene sine med troverdighet og kjærlighet, og det er naturlig å trekke frem Over My Dead Body, Dog Gone og selvsagt låten som introduserte gruppa for alvor til massene, Mexican Standoff. Det er høy fantasiføring på lyrikken uten at det på noe som helst vis kan kalles et konseptalbum. Likevel er western-temaet gjennomgående.

Det er få band her til lands som kan skilte med slik barbarisk, nesten teatralsk fremtoning som Tuco's Lounge og denne platen sender gjengen opp blant kremen av norske rockeband. There Ain’t No God In Tuco's Lounge, sies det. Disse guttas albumdebut beviser at de er sine egne guder.

5/6