Søk
Haemorrhage
Hospital Carnage
Blaspherian
Infernal Warriors Of Death
Obscura
Omnivium
Benighted
Asylum Cave
Septicflesh
The Great Mass
Benjamin Finger
For You, Sleepsleeper
Depui
Start Healing
Volturyon
Coordinated Mutilation
Honcho
Battle Of Wits
Ulcerate
The Destroyers Of All
Flere anmeldelser...
 
Inferno Metal Festival: Lørdag 
Inferno Metal Festival: Fredag 
Episk aften på Betong 
VINN: Tömmermenn-album! 
VINN: Moth Circus' siste skive! 
Deathjazz på Mono 
Thrash-kveld på Betong 
5 beinharde julegavetips 
Dynamittkubben i natta 
Katzenjammer vant i Gvarv 
Flere artikler...
 
NBI - Norwegian Bandindex

 
 
Octavia Sperati
Winter Enclosure
(Candlelight / Tuba)
Octavia Sperati – Winter Enclosure

Tøffe jenter er ikke redde for å vise følelser.

Av Ingebjørg Sæbøe


Det faktum gjør Octavia, som de heter på folkemunne, til et lite utpreget jenteband. Ved å ha opparbeidet seg en selvsikkerhet av de sjeldne, stiller bergensjentene i samme klasse, om i jenteklassen, som drevne band innenfor samme kategori: Meldiøs doom-metall med stor innblandingsevne.

I 2002 kom den egenproduserte demoen ”Guilty”, og nå er de klare med sin første fullengder. Dette utvidede handlingsrommet gjør at de leker med sjangre, og derfor også med deg.

Med produsenter som har Enslaved og Audrey Horne på samvittigheten, er det lite som tilsier at resultatet skal bli annet enn prikkfritt. Og innfrir gjør de, på langt flere plan enn det rent tekniske.

Vokalist Silje har en unik evne til å være trolskt tung og sukkersøt lett på en gang, og hennes vokal er en enormt viktig faktor i konstateringen av Octavia som et band med tyngde. Stilmessig treffer jentene band som blant andre Within Temptation og Atrox.

Vi finner spennende rytmesekvenser på låta Below Zero, som med unntak av noen få trøtte mellompartier, bare bekrefter en for øvrig spennende låt. Future Is er den mest nordiske av innslagene. Glem Gåte. Tenk bergenske bondejenter som lar seg fortrylle av urnorske skoger noir. Det er forførende, det.

I tillegg er bruken av harmonivokal og hulderaktig klaverspill med på å peile lytteren inn mot slike vakre landskap. Men bare for få øyeblikk om gangen. Slik opprettholdes ”Winter Enclosure” som en eneste stor kuriositet.

Rolige partier binder skiva sammen på en grei måte, uten at man mister tråden. De stilsikre sporene Without Air (Before) og Without Air (After) er vakre avslutninger, men så altfor korte. Til gjengjeld stemmer dette hjertesukket godt med plata for øvrig. Det kan du notere som ett av svært få ankepunkter.

Klisjéaktig nok, er tendensen til å bli litt vel sårbar og lamenterende hele tiden synlig. Det er en overhengende fare med mange ”jenteband”. Men det er her Octavia mestrer kunsten å redde seg inn, gjennom å balansere følsomheten med faenskapen.

Dessuten har de indirekte fått kudos av selveste Edvard Grieg.

5/6



 
 
Forrige AnmeldelseNeste Anmeldelse
 
Musiq.no legges ned! 
Kan det bli Departure sitt år? 
Inviterer til demokonkurranse 
Drøy line-up på Sub Scene 
Ekstrem metall på sitt beste 
Gir bort ny plate 
Legendarisk besøk på Sub Scene 
Programmet for South of Heaven 
Mudhoney til Bukta og Slottsfjell! 
Volbeat til Norway Rock Festival 
Flere nyheter...
 
Arbeidsjern fra oljebyen 
Den brutale realitet 
Tilbake til dødsmetallen 
Forbereder nye runder i studio 
Harmonisk eventyrpop 
Brennhet norsk duo 
Up and coming 
Niende år på rad 
.Posthum har svarene 
Holder hus i Tyskland 
Flere intervjuer...
 
© www.musiq.no - red@musiq.no - Informasjon - Annonsere - RSSRSS - js-feed