20 years of boogie, blood and beers - www.musiq.no artikkel

Søk

The Red Shore
The Avarice of Man

Order of Ennead
An Examination Of Being

Severe Torture
Slaughtered

Babe Rawlins
Sturzgeburt

Julie Willumsen
Waltz For Valentines

Gjerstad Funk- og Fiskarlag
I kraft

Moys
Måneskinn og tåke

Antidepressive Delivery
The Best Of Antidepressive Delivery

Wormrot
Abuse

Succuba
No Arms/No Cake

Flere anmeldelser...

Dynamittkubben i natta

Katzenjammer vant i Gvarv

Fine folk fra Fredrikstad

Konserten som aldri kom i gang

Levde opp til enorme forventninger

Fra samkjørt til utkjørt

Lovende svensk rock

Axl Rose og hans Guns'n Roses

Inferno 2010: Lørdag

Inferno 2010: Fredag

Flere artikler...

20 years of boogie, blood and beers

Musiq har fått rettighetene til en feature-reportasje fra Rockefeller medio november. Vår gjesteskribent skildrer her sin opplevelse med et av norsk rocks histories aller mest legendariske band.

Av Miriam Haddeland
Foto: Ronny Strand

Backstreet Girls. Rockebandet som lot være å hive seg på punkbølgen da de starta opp i 1984. De gjorde publikum målløse med sin boogie-woogie rock, noe de har gjort siden den gang. Banebrytere med stor B i norsk rockehistorie.

Kjenner meg sliten, allerede før grunnen til at jeg kom hit, har entret scenen. Et dårlig tegn, men den heftige stemninga rundt meg kommer nok snart til å vekke liv i meg igjen. Det er umulig å være trøtt her inne. Det er en trykkende stemning. Trykkende på en god måte. Man kjenner forventningene fylle lokalet. Dette er noe folk har venta lenge på. Sett fram til. Og gledet seg til. Ikke så rart, med tanke på at det er kvelden et godt stykke norsk rockehistorie skal markeres.

Det nærmer seg. Backstreet skal snart på scenen. Trøttheten har for lengst blitt borte og jeg står rett foran scenen. Har stått pal her i over en time. Skal det være, så skal det være.

Så kommer gromgutta inn! Hva kan jeg si? Dette er så sinnsykt over all forventning! Den velkjente gitarintroen til Barbed Wire fyller Rockefeller, fyller folket. Fyller øyeblikket! Det høye volumet og de heftige gitarriffene mot de harde trommeslagene gir meg en følelse av å endelig ha nådd et slags mål. Jeg finner ikke ord. Det nærmeste må være ekstase. "Rockisk" ekstase!!

Mitt møte med rocken; en novemberkveld i 2004. En milepæl i et ungt liv. Dette er ikke min første konsert, men en ting er sikkert: Det er så visst ikke min siste! Rock er en livsstil. For noen timer siden (les: på vorspiel) var det noe negativt. Kan ikke si jeg har snudd helt, men det er ikke lenger så negativt som det kunne virke. Greit nok, jeg er ikke helt gira på sex, drugs and rock'n'roll, men fy feite! Det ligger jo noe stort her. Noe stort som fire gutter trodde på for 20 år siden. De turte å satse, og i kveld er det ingen som kan komme å si at de tok feil. Sinnsykt, det var verdt det! Stipendet kom og gikk i løpet av to dager. Men igjen, det var verdt det! All ære til Backstreet Girls - 20 years of boogie, blood and beers.

Gi oss tjue nye!