Søk
napoo
napoo
Brilliant Coldness
Poisoned Reality
Lucky Lew
Beauty In Aggression
The Red Shore
The Avarice of Man
Order of Ennead
An Examination Of Being
Severe Torture
Slaughtered
Babe Rawlins
Sturzgeburt
Julie Willumsen
Waltz For Valentines
Gjerstad Funk- og Fiskarlag
I kraft
Moys
Måneskinn og tåke
Flere anmeldelser...
 
Dynamittkubben i natta 
Katzenjammer vant i Gvarv 
Fine folk fra Fredrikstad 
Konserten som aldri kom i gang 
Levde opp til enorme forventninger 
Fra samkjørt til utkjørt 
Lovende svensk rock 
Axl Rose og hans Guns'n Roses 
Inferno 2010: Lørdag 
Inferno 2010: Fredag 
Flere artikler...
 
NBI - Norwegian Bandindex

 
  Fleet Foxes

(HOVE) Reven haster over isen.

Publisert: 08.07.2009

Av Kristoffer Mosfjeld

Mange mener Fleet Foxes´ selvtitulerte debutalbum var et av fjorårets beste, og følgelig har revene vært verden rundt på en massiv turné. Det merkes godt dessverre. Det hårete bandet virker uengasjerte og spiller som om de skal rekke et eller annet. Og det er egentlig ganske trist at et så i utgangspunktet trivelig band ikke ”gidder” mer enn de gjør, der de kun makter og varte opp med litt halvhjerta standardpjatt mellom låtene. Kanskje de er utbrente? Fleet Foxes på Øya i fjor versus Fleet Foxes på Hove i år går i alle fall lett i fjorårets favør.

Når det er sagt, så snakker heldigvis musikken for seg selv.

Konserten starter á cappella med nydelige Sun Giant, og bandets merkevare blir gjort klart og tydelig for alle og enhver; vakre flerstemte vokalharmonier kombinert med en fantastisk meloditeft. Bandet har ikke rukket å opparbeide seg den helt store katalogen, men heldigvis går kvalitet foran kvantitet i dette tilfellet, og godlåtene kommer på rekke og rad, slik som White Winter Hymnal, Your Protector og Mykonos.

Likevel er det noe som skurrer. Bandet sliter med å få ordentlig fotfeste hos publikum, og en irriterende, øredøvende summing gjør sitt for å ødelegge konsertopplevelsen. Dette gjør seg særlig gjeldende da vokalist Robin Pecknold, som forresten har en norsk bestefar, fremfører låtene Oliver James og Tiger Mountain Pleasure Song på egen hånd. Det kunne blitt superfint, sukk, og kanskje hadde det vært en idé å ha lagt konserten til Amfiscenen litt seinere på kvelden da de verste pratebøttene forhåpentligvis hadde gått og lagt seg. Det hadde trolig også skapt en mer helhetlig atmosfære rundt konserten, intimt i mørket med nydelig lyssetting til. Det hadde vært fint det!

Et hastverkpreget sett nærmer seg slutten, men på tampen finner bandet tid til å presentere én låt fra den vanskelige andreplata som ventes en gang i høst. Spennende. Det er derimot lett å høre at Weirdness ikke er helt kjørt inn enda, og går i likhet med denne konserten ganske raskt i glemmeboken.

Internett: Hovefestivalen




 
 
Forrige ArtikkelNeste Artikkel
 
Legendariske mørkemenn 
Bel Canto gjenforenes 
Ferdigbooket Kartfestival 
Tenåringer og en ung dinosaur 
Popfest avlyses! 
Moore på topp 
Bukta booker mere 
Eneste norske 
En sval bris i sommersol 
Garasjerockhelter til Bukta 
Flere nyheter...
 
Forbereder nye runder i studio 
Harmonisk eventyrpop 
Brennhet norsk duo 
Up and coming 
Niende år på rad 
.Posthum har svarene 
Holder hus i Tyskland 
- Vi utfordrer øret ditt! 
En følelse av historie 
Frukt og pop hører sammen 
Flere intervjuer...
 
© www.musiq.no - red@musiq.no - Informasjon - Annonsere - RSSRSS - js-feed



annonser:
Credit Counseling - Arizona Landscaping - Phoenix Landscaping - Renegade Motorhomes