| | 
Kontraster på Countrytreff
(REED) Det var 13 000 mennesker innom Norsk Country Treff tidlig i juli, og det merkes når det finner sted på en liten plass i Sogn og Fjordane.
Publisert: 30.07.2009
Av Helene Lund-Johansen
Foto Øystein Paulsen
Norsk Country Treff er akkurat like harry som man skulle tro. Det er boots, sørstatsflagg og flatfyll. Men det betyr ikke at man ikke finner god musikk, eller at det ikke er gøy! Festivalen holder til i knøttlille Reed, Gloppen kommune, i Nordfjord, med vakre omgivelser. På festivalområdet finnes to scener, hovedscenen og den litt mindre Kolbein’s Saloon. Campingen ligger oppover i fjellsida, og det finnes selvsagt et eget shoppingområde der man får kjøpt diverse passende effekter.
Kolbein’s SaloonPå fredagen på Kolbein’s Saloon var det fire band på lista; Empty Bottles Broken Hearts, Bakersfield, Steinar Engelbretson og Lucky Lips. Bakersfield stilte opp i sine paljett-drakter i gul og blå og sang Bakersfield-country som om de aldri hadde gjort annet. Ryktene sa også at de har fått en egen sang av legenden Buck Owens, som han ikke spilte selv.
Repertoaret bestod av sanger som Owens og Dwight Yokams Streets of Bakersfield, og Owens' Crying Time. De inviterte også til en av festivalens største aktiviteter, dansing. Begge scenene var utstyrt med danseplatting foran scenen, en innretning flittig benyttet av dansere av alle kalibrer.
Lucky Lips tilhører den yngre garde. De spiller moderne bluegrass, og representerer nok også den største kontrasten mellom by og land på festivalen. For countryfestivalen tilhører i hovedsak de mer ”landlige”, som ikke er redd for å ta på seg en cowboyhatt, eller for å drite seg ut på dansegulvet under linedansen. Lucky Lips spiller bluegrass i samme gate som Alisson Krauss og Union Station, musikken domineres av kvinnelige, klokkerene vokaler og de tre jentene dominerer også sceneopptredenen. Den musikalske opptredenen var prikkfri, både låtene og fremføringen var glimrende.
HovedscenenAbalone Dots består av fire unge svenske jenter, som spiller en mer pop-inspirert form for bluegrass med elementer av folkemusikk. Og nok en gang var det kontraster mellom scene og publikum. Dessverre fikk ikke disse jentene glede av å spille for hele det store publikum som senere dukket opp da Vassendgutane spilte. Men de gjorde en god konsert, og inviterte til videre oppfølging av bandet.
Ni Liv er også et relativt ungt band som nærmer seg Hellbillies i sjanger. Det er countryrock all the way, men denne gangen fra Telemark. Som Hellbillies synger de om det som rører seg i hverdagen, av mindre og større ting. Vi kan kanskje gå så langt som å kalle det folkelig. Det syns tydeligvis publikum også, for dansegulvet ble fylt opp, både med linedance og swing, eller det den enkelte evnet til.
Da Vassendgutane gikk på scenen var det blitt mørkt, og det gjorde at folk tillot seg å slå seg løs på de måter de der og da følte passende. Enten det var dansing, eller mer lyssky aktiviteter. Vassendgutane inviterer til det meste;
”Ja, nei, det ska ej ha, ej e nå både frisk å viril.
So no må ej ha me kjæring, ej ekje noke særing
Ej e no ikkje homofil”
synger de i Ungkar med dobbeltseng, til det mest proffe sceneoppsettet på festivalen, mens jentene står så nærme backstage de kan, i håp om å få komme inn i den knallgule bussen etter konserten, hvor det står ”Vassendgutane” med store bokstaver.
Norsk Country Treff har med andre ord alt som trengs innenfor sin sjanger. Musikk å danse til, musikk å lytte til og musikk å rølpe til. Det store markedsområdet hvor man får kjøpt cowboyhatter, boots og fete skjorter, er også en opplevelse å få med seg.
Med fordelen av de supre omgivelsene, er Norsk Country Treff en opplevelse som sent glemmes!
|