| | Virkelighetsflukt
(EIKERAPEN) Helldorado dro oss inn i et univers bestående av tequila og whiskey, støvete landeveier og svett rock’n roll med eim av 50-årene.
Publisert: 06.08.2009
Av Geir Atle Ellingsen
Stavangerbandet rundet av fredagsprogrammet på Låven – før blant annet Rita Eriksen og DDE skulle trekke publikummet opp til Hovedscenen noen hundre meter lengre oppi fjellet. Grunnet noe forsinkelse fikk rock’n roll-bandet spilletid omtrent samtidig som tidssatt konsert med Eriksen, noe som kan være med å begrunne hvorfor de ikke hadde flere tilhørere foran seg. Det, og kanskje også det faktum at Helldorado er noe røffere i kantene enn øvrige band på plakaten.
Det er hvertfall ikke kvaliteten det har med å gjøre!
For Helldorado er et forrykende liveband og en drøy time med autentisk rock’n roll, surf og rockabilly gjorde noe med stemningen, selv om det tok over halve settet før publikum fikk åpnet ørene ordentlig. Sånn er det gjerne, derfor mases det alltid om enda flere ekstranumre selv om bandet for lengst har spilt på overtid...
Undetegnedes favoritt, kruttsalven Just Like Fire ble skutt ut av løpet allerede som nummer to. Synd det egentlig, med tanke på at jeg hadde planer om å glede meg ekstra til denne. Vi fikk naturligvis flere fantastiske låter fra deres siste skive, sekseralbumet ”Sinful Soul”, men også et utvalgt fra Musiq-yndlingen ”The Ballad of Nora Lee”, blant annet et hardkokt og dystert tittelkutt.
Mariachi-trompetene runget heftig på eksempelvis både Just Like Fire og orientalske A Drinking Song, den offisielle fotballsangen til Tyrkias landslag, og frontmann Dag Vagles vanvittig tøffe utstråling, fremtoning og vokalprestasjoner ga mersmak hos et enstemmig publikum. Sistnevnte våknet for alvor da Vagle tok spaghettiwestern-stemningen til fingerspissene, kløv opp på et bord i salen og gjorde en instrumental i beste Shadows-stil kun akkompagnert av Morten Jackmans kontrollerte tromming og bassgangen fra Hans A. Wassvik.
Det var også en kar hentet inn for å traktere keyboard, men dette instrumentet druknet ofte i det ryddige og kliniske lydbildet skapt av bass, trommer og Vagles iherdige gitarspill. Helldorado leverte uansett en glitrende konsert på Eikerapen Roots og dersom du ikke har oppdaget dette bandet enda, har du rett og slett somlet mye. Rogalandstrioen ble etablert allerede i 2001 og er minst like vitale som for noen år siden.
For noen publikummere var dette tidenes Eikerapen-konsert, og for festivalsjefen sjøl, Tor Åge Bjelland, var det så herlig at han fant det for godt å ligge på kne å bønnfalle bandet i det de forlot scenen etter to ekstranumre...
|