| | 
Dynamittkubben i natta
KARTFESTIVAL: Hadde Jethro Tull som ”support”.
Publisert: 25.08.2010
Av Geir Atle Ellingsen
Foto Gjermund A. Birkeland
Av en eller annen merkelig årsak forsvant store deler av publikummet før Grand Island entret scenen som aller siste band, etter Jethro Tull. Dem om det, de bør angre nå.
Grand Island kan på en litt moromåte omtales som et bluegrassband på speed. At de bruker harde narkotiske stoffer er heller tvilsomt, men at de er et energisk liveband kan man ikke komme fra.
Gjengen tok kommando fra første strofe og gjorde tidlig unna livefavoritter som Us Annexed og Angelila. Men for Grand Islands del er det ikke nødvendigvis den enkelte hitlåten som er deres force, snarere heller et komplett livesett bestående av avsindighet, spilleglede, smil og skrål som smitter som en pandemi over folkehavet (forresten mer som en innsjø enn hav).
For det er fremdeles for meg en gåte hvorfor folk forsvinner fra hovedscenen før siste bit av programmet er unnagjort. Vel, festivalsjefen selv, Bjørn Thore Andreassen, ble observert rockende til siste band ut.
Genialt å plassere Grand Island til slutt, for de velkomne minnene om dette bandet er nemlig det du tar med deg i teltet eller på bussen hjem.
|