| | 
Deathjazz på Mono
(OSLO) På en side er det ikke mange formelle likheter mellom musikken til Svarte Greiner og Oslo-bandet Deathcrush, men torsdagskvelden på Mono ble en helhetlig opplevelse, en reise inn i de mørkere lydbilder.
Publisert: 14.12.2010
Av Helene Lund-Johansen
Det som skiller Svarte Greiner (aka Erik Skodvin) fra Deathcrush er at førstnevnte ikke spiller låter i konvensjonell forstand, slik Deathcrush gjør.
Svarte Greiner bygde opp et mørkt, minimalistisk lydlandskap som med ulike elementer gikk sin gang i omtrent tjue minutter. I løpet av disse minuttene ble publikum dratt inn i et stemningsskapende landskap bygd opp av elektronikk, og en mann med gitar. Dette er musikk som ikke alle syns det er like lett å oppretthode konsentrasjonen til, og det resulterer også i en del prating bakerst i lokalet underveis, men for dem som holdt oppmerksomheten frem mot scenen, var dette en mørk og spennende oppvarming til Deathcrush.
Etter å ha mistet troen på at jeg noensinne kom til å finne et band med overvekt av kvinnelige medlemmer, som jeg med entusiasme kunne beskrive som beintøft, beinhardt, og skikkelig bra, må jeg nå bite i meg mine fordommer, og erklære at det er funnet.
Deathcrush har fra de aller første konsertene sine evnet å dra publikum inn i musikken sin, for så å oppleve et vakuum etter konsertslutt hvor man spør seg, hva var det egentlig som skjedde nå?!
Bandet består av Åse Bredeli Røyset, Linn Nystadnes og Andreas Larssen, som med ulike musikalske bakgrunner nå har dannet Deathcrush, basert i Oslo. De har spilt mye den siste tiden, ikke bare i Oslo, men også Trondheim og Bergen. Denne konserten var den andre på Mono på ganske kort tid, men denne gang som headliner.
Deathcrush er et glimrende liveband! Dynamikken mellom de to kvinnelige medlemmene foran på scenen er mer en nok til at publikum står som fjetret i den knappe timen de spiller. Ellers er låtene, med et snev av atonalitet og støy, godt bygget opp, og akkurat passe harde. De to kvinnelige vokalene har etter hvert som bandet har spilt mer, økt i kvalitet, og var på denne konserten glimrende. (Begge to behersker også growl-vokal.)
Det som var mindre bra med konserten på Mono, var teknisk trøbbel, som akutt mangel på strøm på scenen, dette resulterte i et litt ukonsentrert band og, publikum, men ble dratt i land på en god måte. Det noe daffe og tyste publikummet var muligens det dårligste ved konserten.
Avslutningen er foreløpig ikke fordøyd lenger enn at den kan kalles interessant. Det var en cover av The Bangles-låten Eternal Flame i Deathcrush-stil. Ikke spesielt vakkert, men mer en morsom kuriositet, og en måte å avslutte på...
Deathcrush har foreløpig ikke kommet med noen offisielle utgivelser, men sjekk ut MySpace-siden, og følg med på konsertprogrammer, og merk deg navnet.
Takk til Svarte Greiner og Deathcrush for en bra kveld på Café Mono!
|