www.musiq.no Lama -- Look What You Made Us Do: anmeldelse

Søk

napoo
napoo

Brilliant Coldness
Poisoned Reality

Lucky Lew
Beauty In Aggression

The Red Shore
The Avarice of Man

Order of Ennead
An Examination Of Being

Severe Torture
Slaughtered

Babe Rawlins
Sturzgeburt

Julie Willumsen
Waltz For Valentines

Gjerstad Funk- og Fiskarlag
I kraft

Moys
Måneskinn og tåke

Flere anmeldelser...

Dynamittkubben i natta

Katzenjammer vant i Gvarv

Fine folk fra Fredrikstad

Konserten som aldri kom i gang

Levde opp til enorme forventninger

Fra samkjørt til utkjørt

Lovende svensk rock

Axl Rose og hans Guns'n Roses

Inferno 2010: Lørdag

Inferno 2010: Fredag

Flere artikler...

Lama

Look What You Made Us Do

(Spoon Train Audio / Tuba)

Lama - Look What You Made Us Do

CD: Norsk sekstett med mye å by på.

Publisert: 15.12.2009

Av Geir Atle Ellingsen

Tankene virrer til stadighet innom både islandske Sigur Rós og Mew (enkelte instrumentale partier) og norske artister som Magnet (vokalistisk her og der), samt Motorpsycho (naturligvis).

Lama representerer en stemningsrik pop/rock der elektroniske elementer og jazz-prinsipper får mer eller mindre fritt spillerom. Andrealbumet ”Look What You Made Us Do” dukker faktisk opp bare et svangerskap etter debuten, ”Guidebook to Lamaland”. Albumet byr på det meste, egentlig. Tradisjonelle instrumenter som bass, trommer og gitar plasseres i en setting i selskap med eksempelvis dystre pianoakkorder og besettende strykere.

Det tar litt tid å få ordentlig has på denne skiva. Noen gjennomlyttinger kreves og det er fordelaktig å kunne gi seg fullstendig hen til musikkstykkene som presenteres. Lama varierer uttrykkene sine fra å være helt ”nede” som Nick Drake/Elliott Smith kun med akustisk gitar til å ta kjøre på og fylle ut hele lydbildet i en eksplosiv sammensmelting av spilleglede og kvalitet.

Oppbyggingene ender nemlig i noe håndfast, noe iørefallende. Og det er sånn det skal gjøres. Det er imidlertid ikke alltid like lett å få tak i det lyriske, det blir i så fall for svevende, for ofte. Det beste eksempelet på nettopp det er Visions of Trains og Ending, som dukker opp som nydelige saligheter mot slutten til tross for abstrakte lyriske fremføringer. Det er imidlertid disse to sporene som på sett og vis kompletterer albumet.

Release: 7.september 2009.

4,5/6