|
|
| |
 |
 Pris: 139.00 |
| Motorpsycho |
| Phanerothyme |
| (Columbia / Sony) |
Solfylt Motorpop
”Motorpsycho”, sa en kamerat av meg og grøsset her om dagen. Han bodde nemlig i etasjen over gutta tidlig på nittitallet, da de rocka og bråka hjemme i stua til alle døgnets tider. På stille kvelder kan han fortsatt høre Gebhardts skarptromme som små stikk lengst inne i øregangen.
Kameraten min ville nok ikke grøsset fullt så mye hvis han delte bolig med Motorpsycho anno 2001. For nå er fuzzgitar og illsinte trommer byttet ut med solskinn, blide harmonier og californiske popsymfonier.
Motorpsycho har en enestående evne til å hente inspirasjon fra all musikk som omgir dem, og skape noe helt særegent ut av det. Uansett om det er kaskader av fuzz eller sukrede harmonier – det tar ikke mange sekundene før du nikker gjenkjennende på hodet og mumler ”Motorpsycho”.
I noe som snart nærmer seg ti år har de innehatt en nokså unik posisjon i norsk musikkliv, som en kompromissløs utfordrer for musikkelskere, og som et slags kreativt alibi for platebransjen. Alle elsker Motorpsycho, og Motorpsycho elsker musikk. Og nettopp her finner vi basen som gjør bandets uttrykk så egenartet. Uansett hva slags stil de legger seg på, er resultatet preget av lekenhet, musikkglede og en stahet man ikke kan la være å la seg fascinere av.
Denne gangen har Motorpsycho lagt sin elsk på popen, og da særlig den californiske delen av sjangeren: Den solfylte, bølgende og lekne popen som hadde sin storhetstid på seksti-/syttitallet. Her leker både Brian Wilson og Burt Bacharach mellom gitarstrengene, mens småpsykedeliske elementer lurer bak hver en sving. Lekenheten og frihetstrangen gjenkjenner vi fra fjorårets Let Them Eat Cake, men denne gangen har Bent Sæther & co kjørt poplinja lenger ut. Kanskje er de inspirert av Dipsomaniacs? For et-par uker siden tok vi nemlig en prat med gutta, og de var ikke sene om å strø om seg med lovord om den ypperlige singelen Dulcimers Dream. (Hele intervjuet publiseres i neste uke).
Phanerothyme er tolvte album ut fra Motorpsycho, og nok en gang viser bandet at de kan kunsten å leke seg gjennom stadig nye musikalske beitemarker. Lytt på ”Go To California”, lukk øynene og la solskinnet komme. Phanerothyme gir deg en liten flik av sommerferie, selv på en kald septemberdag.
Marianne Jemtegård
Apropos Motorpsycho: Sjekk også Gebhardts soloalbum og Roadwork vol 2. |
| | | | |
|
|