| |
 |
| Persefone |
| Truth Inside the Shades |
| (Adipocere Records / IntroMental) |
Persefone – Truth Inside the Shades
Innovativt og melodiøst fra fyrstedømmet Andorra, som hvis ikke du visste det, er konsentrert rundt syv daler ved elva Valira.
Av Ingebjørg Sæbøe
Folketallet er på latterlige 66 000, i fotballsammenheng er de lilleputter å regne, men bandmedlemmene sier det er et fantastisk sted å bo. Metallscenen i Andorra er de i alle fall i gang med å skape;
I 2001 kom Carlos, Miguel, Toni, Jordi og etter hvert Aleix Dorca, sammen og dannet Persefone. (I mars i år, etter innspillingen, kom Marc Martins med på vokalsiden.) Fullt klar over den vanskelige oppgaven med å stikke seg ut i mengden, har de en selvutnevnt selvtillit som tilsier at den ikke er umulig. Tidlig i år var utgivelsen av Truth Inside the Shades en realitet, og fant sted i løpet av sommeren og høsten, september her til lands.
En vakker pianoprolog, My Unwithered Shrine innleder det hele, og jeg fastslår at dette er noe episk. Sporene henger nøye sammen, men jeg overlater nærlesningen til deg.
I stedet vil jeg nevne at det siste sporet, Demise of Oblivion, står for meg som det mest spennende. Det gir nemlig et godt tverrsnitt av skiva: Fra det intense og dramatiske, til strykerne og den akustiske gitaren som omslutter det hele. (Her finnes det til og med latinoelementer i form av deilig salsa og flamenco.)
Generelt er vokalen er noe vekslende, den seiler aldri opp til mer enn gjennomsnittlig god. Vellyden oppstår riktignok, i de rene partiene. Her er assosiasjonene til Vintersorg ganske opplagte.
Videre kan vi si at dette minner litt om Opeth, litt om Children of Bodom, og så videre. Sett i gang - velg og vrak etter preferanser. Det er fryktelig mye som kan høres inn i Persefone, og det er etter min mening fryktelig fornøyelig.
Men: Debutplata, Truth Inside the Shades, er fullstendig egenprodusert, og det bærer den preg av. Det er et forsøk på noe majestetisk, men den enkle produksjonen lar det bli med nettopp det.
Jeg er derfor ikke uten innvendinger, men liker til gjengjeld godt ideologien bak denne skiva: Ved å benytte seg av et rikt inspirasjonsgrunnlag, fra det rent klassiske til spor av ekstremmetallen, oppnår man variasjon og eksperimentering. Vi går hele tiden fra lys til mørke.
I legenden blir den vakre Persefone frarøvet en eksistens i lys og harmoni, til fordel for en dyster underverden. Men etter hvert begynner hun faktisk å trives.
www.persefone.com.
|