|
|
| | 
Upåklagelig kombinasjon
(SLOTTSFJELL) Kjemien var der, men det var ikke fare for eksplosjon da Heroes & Zeros og Harrys Gym sammen inntok Slottsfjellfestivalen.
Publisert: 06.08.2009
Av Silve Hellvin Stav
Det var en unik mulighet til å oppleve to høyst aktuelle og svært interessante band, stå side om side, under årets Slottsfjellfestival.
Gode albumHarrys Gym representert på den ene halvdelen av scenen, frontet av vokalist og gitarist Anne Lise Frøkedal, fikk selskap av trioen Heroes & Zeros med Hans Jørgen Undelstvedt i spiss. Førstnevnte har gjort seg bemerket med sitt selvtitulerte debutalbum som kom i oktober 2008. Og de ble en snakkis på By:Larm i år. Heroes & Zeros på sin side, vakte oppsikt i 2007 med sitt debutalbum, "Strange Constellations", og forsvarte i år denne oppmerksomheten med et upåklagelig andrealbum ved navn "Simian Vices Modern Devices".
Med gode kritikker på hver sin front og mye spennende materiale å ta av, lå forventningene tjukt utenpå. Hvordan lyder fusjonen av bittersøt elektronika, gåtefull pop og episk rock?
Annenhver låtMed låta Brother sparket den nye konstellasjonen i gang seansen. Den fengende radiohiten til Harrys Gym slo an uten at det kjentes optimalt. Det gikk så slag i slag med annenhver låt fra bandenes respektive kataloger.
Det var mye som gjorde seg bra, for eksempel Anne Lise Frøkedals særegne vokal. Den innehar en nerve som krydrer melodiene. Og det blir bare bedre i duett med Undelstvedt, som på Iron Honey & Gold. Videre var det lett å la seg fascinere av samspillet mellom de to trommisene. Det var dessuten deilig at bandene tok seg god tid på fremførelsen av låtene, dro det litt ut, men heller ikke for mye.
Utfyller hverandreDet episke og svevende rockelandskapet til Heroes & Zeros lar seg utmerket kombinere med de dunkle synthesizerne fra Harrys Gym og vice versa. De utfyller hverandre. Det er musikk med et potensial til å skape rom og improvisasjon, noe de også klarte.
Men noen ganger kjentes det litt reservert. Den innadvendte shoegazer-holdningen er ikke spesielt inviterende. Og med tanke på antall musikere på scenen, syv i alt, føltes det litt tamt. Jeg hadde ventet mer kraft.
På forkant føltes det veldig riktig å skulle se de to gruppene dele samme scene. Kanskje var forventingene skrudd urimelig høyt opp? Når alt kommer til alt gjorde de en god figur.
Heroes & Zeros vs. Harrys Gym utgjør en interessant krysning og leverte et upåklagelig show. Jeg savnet imidlertid mer gnist.
Konserten ble foreviget på film og er nå tilgjenglig for salg på nett.
|
| | | | |
|
|