Søk
napoo
napoo
Brilliant Coldness
Poisoned Reality
Lucky Lew
Beauty In Aggression
The Red Shore
The Avarice of Man
Order of Ennead
An Examination Of Being
Severe Torture
Slaughtered
Babe Rawlins
Sturzgeburt
Julie Willumsen
Waltz For Valentines
Gjerstad Funk- og Fiskarlag
I kraft
Moys
Måneskinn og tåke
Flere anmeldelser...
 
Dynamittkubben i natta 
Katzenjammer vant i Gvarv 
Fine folk fra Fredrikstad 
Konserten som aldri kom i gang 
Levde opp til enorme forventninger 
Fra samkjørt til utkjørt 
Lovende svensk rock 
Axl Rose og hans Guns'n Roses 
Inferno 2010: Lørdag 
Inferno 2010: Fredag 
Flere artikler...
 
NBI - Norwegian Bandindex

 
  Doom er følelser

(TRONDHEIM) Du finner ikke mer følesesladet metall enn doom, og selv om man skulle tro at en trenger et band for å få det til å høres troverdig ut, kan Marius Strand fortelle deg noe annet.

Publisert: 05.05.2008

Av Jørgen Garmann

Musiq: Først, halla og takk for at du tar deg tid til å svare på et utvalg godt gjennomtenkte spørsmål. Først, hvem er Marius Strand og hva er The Fall Of Every Season?
- Gleden er på min side! Jeg er en særdeles musikkelskende filmvitenskapsstudent fra Trondheim som siden 2004 har puslet med det progressive death/doom-bandet The Fall Of Every Season. Dette har siden begynnelsen vært et enmannsprosjekt hva angår alle ledd, og i 2007 kom debutalbumet "From Below". Musikken er i grove trekk en mikstur av akustiske, melankolske elementer og tyngre death/doom-partier, hvor melodien er i fokus. Jeg har en forkjærlighet for å skrive i konsepter, så på mange måter er også The Fall Of Every Season et konseptband.

Musiq: Hvilke andre prosjekter bruker du tiden din på?
- Mye rart i grunnen. Dette er forøvrig stort sett kun for eksperimenteringens skyld, men jeg lager en god del mer brutal death metal for tiden, fortsatt ikke under noe navn, og jeg har planer om et prosjekt hvor jeg siler ut all metall, med fokus på roligere elementer. Som enmannsband er det veldig greit å få litt andre impulser og utløp for litt andre kreative tanker innimellom. Forøvrig er det lenge siden jeg har spilt i noe fungerende liveband.

Musiq: ”From Below” var en skive som tok undertegnede ordentlig på senga. Fortell litt om prosessen å skrive og spille inn en fullengder på egenhånd.
- Det er godt å høre! Det var vel tidlig på sommeren i 2006 at jeg hadde én låt fra skiva klar i demo-versjon da jeg fikk vite at Aftermath Music var interessert i en utgivelse. I løpet av en måneds tid eller to med konsentrert arbeid hadde jeg skjelettet klart for hele albumet. Det å ha full kontroll over låtskrivingen selv er nok det eneste som fungerer for meg i et slikt prosjekt. Jeg har klare visjoner av hvordan musikken skal høres ut, og i så måte er det en glede å være et enmannsband. Jeg jobber på den måten at jeg skriver mens jeg spiller inn, så både den kreative og tekniske prosessen gikk egentlig unna ganske fort. Mine ressurser studio-messig er svært begrensede, men jeg føler at jeg jobber greit med det jeg har og lærer på veien. Alt ble spilt inn i en svært liten loftsleilighet jeg bodde i på den tiden. Jeg tror nok det er liten tvil om at det kommende albumet vil være et stort steg i riktig retning både musikalsk og studioteknisk.

Musiq: Aktuelle skive er relativt mørk, hva og evt hvor kommer inspirasjonen av/ifra?
- Den kommer nok primært fra stemninger jeg kan observere rundt meg, enten det er i annen musikk, film eller natur. Personlig føler jeg meg ikke særlig mørk eller dyster, men det er nok også deler av meg selv som trer frem i tekster. Jeg har alltid vært svært tiltrukket av melankoli i musikk, så at dette prosjektet skulle bli av det mørke slaget var en av forutsetningene da jeg begynte med det. Det er merkelig nok svært mye innenfor doom metal-sjangeren som ikke akkurat oser av melankoli, så jeg følte at jeg absolutt kunne ha noe å tilføre.

Musiq: Gode anmeldelser både her og der. Vil oppfølgeren føles like mørk eller vil du krydre med nye elementer?
- Oppfølgeren er ferdig instrumentalt og den er nok stort sett like mørk stemningsmessig. Det er mange nye elementer i lydbildet og i komposisjonen, dog. Den primære forskjellen er nok spennet mellom raskt og sakte. Der forgjengeren holdt et nokså stabilt tempo, går det tidvis ganske så kjapt unna for å være The Fall Of Every Season på denne nye. Det skjer nok kanskje generelt sett mer i låtene og de utvikler seg nok mer progressivt, men fokuset ligger fortsatt på den melankolske melodibruken som har kjennetegnet bandet til nå.

Musiq: Hvilke band vil du trekke opp av sekken som viktige for deg?
- Tidlige utgivelser fra Opeth og Katatonia har nok ikke overraskende vært viktige i utviklingen som låtskriver, og Sigur Rós har vært en enormt viktig ressurs når det kommer til det å skape sørgelige stemninger ut av et enkelt uttrykk. Deres "post-rock"-tilnærmelse har nok kanskje inspirert meg litt ekstra på det kommende albumet. Ellers har jo death/doom-sjangeren noen perler å by på, og tidlig progressiv rock er også et viktig fundament.

Musiq: Tre beste doom-skivene gjennom tidene? (Undertegende må bare få nevne ”Forest Of...”-skiva til Cathedral).
- Hmm... Utfordrende spørsmål! Er nok umulig å svare på, men la meg trekke fram tre godbiter, i alle fall. Candlemass' "Epicus Doomicus Metallicus" er jo en real klassiker fra den gryende doom metal-tiden, death/doom-bandet i My Dying Bride mener jeg nådde sin absolutte høyde med det fantastiske "The Dreadful Hours", og for ikke så altfor lenge siden revitaliserte ny-doomerne i Swallow the Sun den tyngre avarten av sjangeren med debutalbumet "The Morning Never Came" (men bandet sank dessverre betraktelig i kvalitet fra den skiva og fremover).

Musiq: Hvis man skal se på doom-sjangeren fra et fugleperspektiv, hva gjør doom til doom, musikken eller tekstene (eller begge)?
- Skal jeg fortsatt kunne legitimere at The Fall Of Every Season har rot i doom metal, så må jeg nok si at det er stemningene som utgjør sjangeren. Tempoet er ikke nødvendigvis avgjørende for min del og heller ikke tekstene. Det er noe med det musikalske uttrykket, følelsen man sitter igjen med. Man kan nok ha lange debatter om dette, men ja, for meg er doom en følelse. Det må jo også forøvrig sies at det finnes utallige avarter av denne sjangeren, og det gamle fundamentet fra Black Sabbath er jo absolutt basert på den karakteristiske seige riffinga, men også her spilte jo mørk stemning en stor rolle.

Musiq: Blir det noe livespilling med session-musikere eller vil The Fall Of Every Season forbli et studioprosjekt?
- Med såpass gode tilbakemeldinger som jeg har fått til nå, og som det forhåpentligvis vil bli mer av med neste skive, så er live-spilling noe jeg ser på som en aktualitet i nær fremtid. Jeg har en følelse av at det kan bli en svært god opplevelse å spille disse låtene i en live-setting, så et slikt session-samarbeid ser jeg veldig fram til.

Musiq: Avslutningsvis, noe du vil føye til eller informere om?
- Hjertelig takk til intervjueren for gode spørsmål og takk til eventuelle lesere som pløyde seg gjennom. Håper alle med interesse for progressiv og melankolsk musikk, uavhengig av sjanger, tar seg tid til å sjekke ut The Fall Of Every Season. Til de som allerede er kjent med bandet så vil det forhåpentligvis bli lagt opp klipp fra ny skive om relativt kort tid på myspace.

Trykke på lenken for å lese hele anmeldelsen av "From Below".

 
 
 
Legendariske mørkemenn 
Bel Canto gjenforenes 
Ferdigbooket Kartfestival 
Tenåringer og en ung dinosaur 
Popfest avlyses! 
Moore på topp 
Bukta booker mere 
Eneste norske 
En sval bris i sommersol 
Garasjerockhelter til Bukta 
Flere nyheter...
 
Forbereder nye runder i studio 
Harmonisk eventyrpop 
Brennhet norsk duo 
Up and coming 
Niende år på rad 
.Posthum har svarene 
Holder hus i Tyskland 
- Vi utfordrer øret ditt! 
En følelse av historie 
Frukt og pop hører sammen 
Flere intervjuer...
 
© www.musiq.no - red@musiq.no - Informasjon - Annonsere - RSSRSS - js-feed



annonser:
Credit Counseling - Credit Card Consolidation - Nevis Hotel - Credit Consolidation